Felleseieskifter

Når partene har vært gift, er utgangspunktet at ekteskapslovens regler gjelder ved skilsmisse. Midlene som er opptjent i løpet av ekteskapet skal likedeles. De midlene man beviselig har tatt med seg inn i ekteskapet, eller fått i arv eller gave, kan imidlertid holdes utenfor delingen. Ved opphør av ekteskap, er det vanligst med privat skifte. Da forhandler partene frem en løsning og kommer til enighet. Våre advokater er trygge rådgivere og drevne forhandlere ved privat skifte. Noen ganger er imidlertid uenighetene så store, eller boet så stort og uoversiktlig, at det gir størst trygghet å gjennomføre et offentlig skifte. Da bistår retten med gjennomføringen.

Særeie og ektepakter

I noen tilfeller har partene interesse av å inngå en avtale som bestemmer at hele eller deler av formuen til partene skal holdes utenfor delingen ved ekteskapets opphør. En ektepakt er en avtale partene imellom som bestemmer at alt eller deler av formuen skal være særeie. Dersom partene oppretter en ektepakt, vil denne regulere hva som skal holdes utenfor delingen ved ekteskapets opphør. Ikke sjelden oppstår det uenighet om gyldigheten av ektepakter i forbindelse med et ektefelleskifte. Det kan også oppstå spørsmål om ektepakten er urimelig. Vi har bistår med opprettelse av ektepakt, i ektefelleskifter der det er særeiemidler involvert, og i skiftetvist, der det kan oppstå spørsmål om en ektepakt skal settes til side.  

Samboeravtaler og oppgjør etter samboerskap

Dersom partene har vært samboere, reguleres ikke oppgjøret etter ekteskapslovens regler. Utgangspunktet for samboere er at det man tar med seg inn i samboerskapet, tar man med seg ut igjen. Det finnes imidlertid regler som modererer dette utgangspunktet, for eksempel ulovfestede regler om vederlagskrav.

Det er sterkt å anbefale at samboere utarbeider en samboeravtale som regulerer delingen av partenes midler ved et eventuelt opphør av samboerskap. Våre advokater bistår med opprettelse av samboeravtaler.

Ved opphør etter samboerskap, kan det oppstå uenigheter og behov for hjelp til å komme til enighet om det økonomiske oppgjøret. Det kan også oppstå tvist mellom partene. Våre advokater bistår på alle trinn av saken.

Testamenter

Arveloven regulerer arveoppgjør etter dødsfall. Dersom man har ønsker som ikke reguleres i arveloven, eller man har særlige ønsker for hvordan formuen skal fordeles når man avgår ved døden, kan man opprette et testament. For at et testament skal være gyldig, må formkravene være oppfylt. Vi bistår med utarbeidelse, rådgivning rundt opprettelse av testament og rådgivning rundt oppbevaring av testament.

Etter dødsfallet kan det oppstå tvist om testamentets gyldighet, eller om tolkningen av testamentet. Våre arverettsadvokater har omfattende erfaring med prøving av testamenters gyldighet og tolkningen av testamenter i rettssystemet.

Arveoppgjør og skifte av dødsbo

Når en person avgår med døden, kan det oppstå en rekke rettslige spørsmål og uenigheter som trenger avklaring. Hvem som er arvinger, hvilke midler som tilhører boet og om testamentet er gyldig er eksempler på spørsmål som kan oppstå. Vi bistår på alle trinn av arveoppgjøret og ved dødsboskifte.

Fremtidsfullmakter  

En fremtidsfullmakt gjør at du kan bestemme at noen du utpeker skal ta vare på dine interesser i fremtiden, for eksempel dersom man blir dement eller alvorlig syk eller svekket. Våre advokater har lang erfaring med å opprette fremtidsfullmakter, slik at du kan føle deg trygg på at du blir tatt vare på, også når du ikke lenger klarer å ta vare på deg selv.